Montessoripedagogikk

Maria Montessoris pedagogiske ide

Montessori pedagogikken skal hjelpe til med å forme mennesker til å mestre livets utfordringer. Slik utdannelse handler ikke bare om å utdanne barn til å overholde standarder eller tilpasse seg spesielle yrker. Pedagogikken er en omfattende utdannelse som strekker seg fra fødsel til voksen alder. Maria Montessori betraktet de første seks årene som den viktigste delen av en persons liv da hun la grunnlaget for barnets utdannelse. Som sådan er Montessori barnehage en sentral del av Montessori-utdanningen. Her må barnet ha plass til å klare seg selvstendig, samtidig som det kan være en viktig bidragsyter til samfunnet. Den voksnes rolle er å veilede, fremme og styrke barn til å prøve og mislykkes. Målet er å veilede barnet til å hjelpe seg selv.

Montessori-utdanning er basert på et barnesentrert perspektiv. En visjon der sosial, emosjonell, fysisk og intellektuell utvikling blir sett på som like viktig. Et av de viktigste målene for en Montessori-utdanning er å hjelpe barn til å forstå hvordan alt i verden henger sammen. Så la oss si at Montessori-utdanning har et helhetlig perspektiv. For å forstå verden, må du se på sammenhengen og helheten. Vårt ansvar for å ta vare på, forstå og respektere landet vi bor i, og er grunntanken bak går utdanning.

Utviklingstrinn

De fire utviklingsstadiene er Montessori-teorien om den samlede menneskelige utviklingen, både når det gjelder motorisk utvikling, kognitiv utvikling, sosial utvikling, språkutvikling og moralsk utvikling.

Utviklingsstadiene inkluderer to stadier av barndommen og to stadier av forberedelsene til voksenlivet. Denne prosessen følger en 6-årig syklus 0-6 år, 6-12 år, 12-18 år og 18-24 år.

De første tre årene av denne syklusen handler hovedsakelig om å tilegne seg ny kunnskap, og de siste tre årene er viet til smiing og utdyping av kunnskap.

Det forberedte miljøet

Montessori pedagogikken snakker om det forberedende miljøet. Dette betyr et miljø som tilpasser seg behovene til barn og utviklingsstadiene de befinner seg i. Dette involverer begge aspekter av det fysiske miljøet. Det gjelder å tilrettelegge for barnevennlige møbler at det er mulighet for å jobbe både ved bord eller tepper på gulvet, og vel så viktig hva som skjer i miljøet. skole. Det er viktig for oss med et forberedt miljø hvor fred og harmoni står sentralt for å fremme vekst og utvikling, et miljø der konstruktive og positive aktiviteter initieres.

Hvert utviklingsstadium krever et miljø som er forberedt og skreddersydd til barnets behov og egenskaper. Derfor må disse miljøene endres når barnet vokser opp. Å skape et miljø som ligner på forrige trinn for barn i det nye stadiet hindrer vekst.

Det forberedte miljøet varierer fra trinn til trinn, og tanken med mestring av utfordringer betyr forskjellige typer støtte i forskjellige aldersfaser, men man vil likevel se en rød tråd. Et vanlig tema er balansen mellom uavhengighet, gjensidig avhengighet og tilpasning. Aktiv deltakelse i det sosiale fellesskapet er alltid målet for støtten. En annen rødtråd er behovet og trangen om arbeid, engasjement og aktivitet i læring. Mennesker trenger å gi av seg selv å gjøre sitt beste og gjøre sitt beste for å oppnå høyest effektivitet i alle situasjoner. Det forberedte miljøet eliminerer ikke de nødvendige utfordringene, bare de unødvendige hindringene.

Det tredje røde tråden er en urokkelig tro på menneskelig potensiale. Maria Montessori følte virkelig at det var mulig å utdanne menneskelig potensial.

Den forberedte voksne

Lærere har et ansvar for å sikre at alle studenter er der de skal være, finne jobber, delta på planlagte presentasjoner og bruke øktene konstruktivt. Det vil si at man til enhver tid skal ha oversikt over elevene.

Observasjon er en aktiv prosess i Montessori-grupperommet. Lærere skal følge hver elevs bruk av materiale, arbeidsprosesser og arbeidsvaner. Det er også viktige å se på gruppens dynamikk og generelle atmosfære. Lærerne skal ta seg tid til å observere hver dag, men de kan også observere under presentasjonen. Observasjoner danner grunnlaget for påfølgende presentasjoner, mulige endringer i det fysiske miljøet eller harmoniske- og høflighetsmønstre som bør vektlegges.

Montessori-lærere presenterer sitt arbeid, materiale og / eller emner for barna sine konsekvent som beskrevet i Montessori pedagogikken. Presentasjonen må være klar og fullstendig slik at barnet kan øve på arbeidet uavhengig. Den forberedte voksne skal være en rollemodell.

Utviklingsstøtte innebærer en gradvis overføring av ansvar fra en voksen til et barn, så rollen som en voksen må også endres på forskjellige stadier. Voksne er veiledere, men vi vet også hvordan man skal unngå å være en hindring ved å gi unødvendig hjelp.

Montessorimateriell

Når du kommer inn i Montessori klasserom, vil du umiddelbart legge merke til Montessori-materialene i hyllene. Maria Montessori har jobbet med barn gjennom mange år for å utvikle dette materialet, og videreutviklet materialer for sine etterfølgere, spesielt barneskoleelever. Materialet kan kalles «konkretiserte abstraksjoner» i stedet for konkretiseringsmateriell. Man har analysert et område for å finne viktige regler eller abstraksjoner som er synlig i alt montessorimateriell. Arbeid med materie tar barn fra den konkrete virkeligheten gjennom en trinnvis prosess med abstraksjon, generalisering av dem, forståelse av konteksten og la dem etablere egne sammenhenger for å mestre oppgaven.

Materialet skal tjene både skolens faglige, personlige og sosiale mål. Den skal gi informasjon, avklare begreper og kontekst, analysere problemets vanskeligheter og inspirere til videre arbeid. Mange av de samme materialene finnes rundt om i verden.

Aldersblandede grupper

Aldersblandede grupper er et grunnleggende prinsipp i Montessoripedagogikken. Dette skaper et dynamisk miljø der læringsprosessen er fleksibel, naturlig og åpen. Aldersstrukturen tilsvarer en ikke-lineær læreplan, og programmet er ikke delt inn i spesifikke presentasjoner for en begrenset aldersgruppe. Blandede aldersgrupper tilsvarer utviklingsstadiene.

 

Man ønsker å oppnå følgende med aldersblandede grupper:

  • Elever med ulik erfaringsbakgrunn kommer sammen og hjelper hverandre med
  • Et «minisamfunn» skapes der elevene gis mange muligheter til å utvikle sin sosiale kompetanse.
  • Læreren får muligheten til å observere den enkelte over en lengre periode, og i ulike sosiale sammenhenger.
  • Elevene har muligheten til å arbeide på mange nivåer samtidig, etter evne og
  • Normen blir samarbeid (i stedet for konkurranse).
  • Vennskap oppmuntres på tvers av
  • Elever med spesielle behov kan repetere eller jobbe lenge med et arbeid uten å måtte forlate grupperommet.
  • Elever inspirerer hverandre og oppmuntrer hverandre til innsats og utforskning.
  • Yngre elever stimuleres til å tilegne seg grunnleggende ferdigheter av eldre elever.

Frihet og Ansvar

Barn i Montessori-læringsmiljøet har frihet til å påvirke egne valg av aktiviteter og tiden de bruker mesteparten av dagen. Du kan velge å jobbe alene, i en gruppe eller med et annet barn. Barn kan bevege seg fritt i klasserommene etter behov. Men den friheten bør alltid styres av i hvilken grad unge individer kan respektere andres frihet, gruppens regler og / eller deres egne interne behov. Frihet i Montessori-miljøet er gitt i en definert struktur innenfor klare rammer. Maria Montessori mente at barn bare kan utvikle seg som mennesker gjennom frihet og erfaring. Forutsetningen for frihet er utvikling av disiplin og omtanke for samfunnet.